DRAP, løgn og fortielse

DRAP, LØGN OG FORTIELSE    

om politi, rettsvesen og manglende støtteapparat 

 En varm og solrik dag i mai 2003 ble 26 år gamle Trond Martin Reistad drept. Politiets etterforskning hevdet nødverge som motiv for drapet, mens dommen konkluderte med at drapsmannen oppsøkte Trond Martin for å drepe han.  I boken ”DRAP, løgn og fortielse” tar mor til offeret Trond Martin Reistad oss med inn i en gripende historie om en mors kamp for å finne årsaken til drapet på sin sønn. Samtidig forteller historien oss mye om det å være voldsoffer i et samfunn der overgriperen har større rettssikkerhet enn offeret. ”Det tok tre og en halv måned før jeg fikk vite hvor skuddene traff og hvordan min sønn døde… politiet var ikke interessert i å oppklare saken. Drapsmannen ble dømt for forsettelig drap selv om det åpenbart var overlagt. De ønsket at det skulle se ut som nødverge, og at det var et oppgjør mellom de to…” En mors dypt rørende fortelling rundt omstendighetene før og etter drapet på hennes eldste sønn. Politi og rettsapparat roter til etterforskning og rettssak. Opplysninger forfalskes og blir borte og viktige bevis forspilles. Sønnen henges ut som en person det er helt greit å drepe og drapsmannen fremstilles som snill og grei. Her belyses også hvordan leger og andre offentlige instanser svikter en mor utsatt for et voldsomt sjokk, hensatt i dyp sorg.  Offerets mor og forfatter av boken, Rita E. Reistad, ønsker med dette og formidle sin historie. Reistads erfaringer avslører sider ved skygge-Norge som ikke er kjent, både når det gjelder helsevesenets behandling av mennesker i sjokk og når det gjelder å prøve saken sin for rettsvesenet når både politi og rettsmyndigheter har bestemt seg for at ingenting skal frem i lyset.   Forfatteren anmeldte politiet for dokumentforfalskning til Spesialenheten for politisaker. Etter lang ventetid, mottar hun et vedtak som viser at anmeldelsesgrunnlaget er endret. Boken rører ved flere av dagens aktuelle temaer så som at voldsofre står helt uten tilbud om hjelp til å takle sine traumer, de blir oversett og glemt i et samfunn som favoriserer gjerningsmenn. Drapsmenn får ofte permisjoner, noe som blant annet kan føre til at ofrene og deres pårørende risikerer å stå ansikt til ansikt med den som er lovlig dømt for voldsgjerningen.